lördag 22 oktober 2011

Insändare: Hvem følger med til Strasbourg?

INSÄNDARE Det svenske folket har i flere år vært utsatt for angrep på sitt demokrati som vi ikke har sett siden krigens dager. Ikke med tortur eller forvisning til Sibir, men med konstante og kompakte angrep på ytringsfriheten. Nu gjelder det ikke vegskatten eller mormors vård i hjemmet,- men innvandring.  Politikere, media og ulike grupper som påberoper seg demokratiets prinsipper, har nå tatt monopol på den moralske og korrekte sannheten om at innvandring er positivt, den behøvs og disse innvandrere/nybyggere skal bære Sverige i framtiden.

I et land der diskusjoner har vært preget av respekt for ulike meninger, er det nå bare denne holdningen, denne innsikten og denne politiske meningen som er tillatt. Mennesker som uttalar seg skeptisk eller mot masseinnvandring, asylsøkere og/ eller kriminalitet forbundet med disse grupper blir møtt med høylytte, systematiske og massive anklagelser om rasisme, intoleranse og fremmedfiendtlighet. Ikke på noe annet område i det politiske liv går man til sånne totalangrep og stigmatisering av uliktenkende.

Lovlige politiske parti som fyller alle kriterier for å eksistere i et demokrati og har til og med representanter i Riksdagen, er utfryste, avstengt fra diskusjoner og uthengt som rasister og høgre ekstremister,- ja sågar ansvarlige for Breiviks groteske handlinger. Heksejakten er i full sving, – men denne gangen bærer det ikke til Blåkulla.

Hvordan kan diskusjonen anta sånne høyder? At (masse)innvandring har skapt blodige opprør, konflikter og krig gjennom hele menneskehetens historie, er ikke en politisk mening. Det er fakta. Det er ikke så lenge siden folkeslag som bl.a. Indianere, Aborginer (Australia), Maorier (New Zealand) med sine kulturer ble nær sagt utryddet i kamp for sitt eget land. Av de masseinnvandrende nybyggerne. Blir høvdinger som Sitting Bull og Geronimo egentlig intolerante, fremmedfiendtlige rasister? Og hvordan stiller man seg til Tibetarnenes kamp mot innvandrende kinesere? Mennesker forsvarer og har alltid forsvart sitt territorium. Svenske folket er ikke genetisk annerledes. Men det er trolig første gangen i historien at det kobles i hop med rasisme. Innvandrere er heller ingen rase.

Å bli offentlig anklaget for rasisme og/eller høgrekstremisme, er så grove beskyldninger at det må opp i rettssystemet. Vi kan ikke ha sånne mennesker springende fritt omkring i Riksdagen. Eller hur?

Diskrimineringsombudsmannen (DO) krever svenske personer/organisasjoner/bolag for hundretusenvis av kroner for å ha kommet med rasistiske beskyldninger og/eller handlinger. Er DO en juridisk myndighet som gir de anklagende en rettferdig rettergang i en uavhengig domstol?

Har media, politikere og grupper av innvandrere glømt det viktigste av alt i et demokrati? At ytringsfrihet ikke bare gjelder informasjon og ideer som blir positivt mottatt eller ansees ufarlige eller likegyldige, men også det som krenker, sjokkerer eller forstyrrer staten eller deler av befolkningen. Ytringsfriheten er et av de viktigste grunnlag for demokratiet og en av de grunnleggende betingelser for dets framgang. Så står det i Menneskerettighetskonvensjonen.  I vår del av verden var det Europarådet,- opprettet i 1949 og med høgsete i Strasbourg, som fulgte opp FNs menneskerettserklæring. Herunder ligger også pressens trykkefrihet, bildende kunst, teater, film, kvinnerettigheter og mye mer.

Ettersom innvandrere, fra politisk hold er definert som nybyggere, leder det vel til at det svenske folket blir betraktet som urbefolkning. Da er de beskyttet i ILO-konvensjon nr.169 om Urbefolkninger (gyldig fra 1991). Med rett til å bevare sin integritet og kultur er det mulig de nå kan beholde den lille, blide kinamannen også. Så;- hvem følger med til Strasbourg?

Lisbeth Giverhaug, Norge

PrintFriendlyShare



Ursprungsartikel
Källa: Politiskt Inkorrekt